D-nummer eller fødselsnummer: hva trenger du først?
Når du er ny i Norge, dukker to ord raskt opp: D-nummer og fødselsnummer. Begge brukes til å identifisere deg, men de passer til ulike situasjoner.
Kort forklart: hva er forskjellen?
D-nummer er et midlertidig identitetsnummer for personer som ikke er folkeregistrert som bosatt i Norge, men som likevel trenger å identifiseres i norske systemer. Det kan for eksempel være aktuelt ved arbeid, skatt, bank eller kontakt med offentlige tjenester.
Fødselsnummer er et permanent norsk identitetsnummer for personer som er registrert som bosatt i Norge. Det brukes bredt i offentlige tjenester, helse, skatt, skole, bank og digital identitet.
Hva trenger du først?
Hvis du skal være i Norge midlertidig, starte jobb raskt eller trenger skattekort før du er folkeregistrert som bosatt, kan D-nummer være første steg. Arbeidsgiver, bank eller offentlig etat kan være del av prosessen, avhengig av situasjonen din.
Hvis du flytter til Norge for å bo her, bør målet normalt være fødselsnummer gjennom folkeregistrering. Det gjør hverdagen enklere fordi flere tjenester forventer at du har norsk fødselsnummer og registrert adresse.
Rekkefølgen som ofte fungerer best
Start med opphold og registrering: sjekk UDI eller politiet hvis du trenger oppholdstillatelse eller registrering. Deretter sjekker du Skatteetaten for ID-kontroll, skattekort, D-nummer eller flyttemelding til Norge.
Når nummeret er på plass, blir bank, lønn, skattekort, fastlege, Helsenorge og andre tjenester lettere å ordne. Noen ting kan likevel ta tid, spesielt norsk bankkonto og BankID.
Vanlige feil å unngå
Ikke anta at D-nummer automatisk gir full tilgang til alle digitale tjenester. Mange innlogginger og avtaler fungerer best først når bank og BankID er på plass.
Ikke send samme opplysning forskjellig til flere aktører. Pass på at navn, fødselsdato, adresse og dokumentasjon er skrevet likt i pass, kontrakter, skjemaer og bankpapirer.