Hva betyr rød dag og helligdag?
I Norge brukes ordene rød dag, helligdag og fridag ofte litt om hverandre. De henger sammen, men betyr ikke alltid det samme. Her er den praktiske forskjellen.
Hva er en rød dag?
En rød dag er en dato som vanligvis markeres med rød farge i kalenderen. Det kan være søndag, helligdag eller offentlig høytidsdag. For mange betyr det fri fra skole, kontor og vanlige åpningstider, men ikke alle yrker stopper.
Rød dag er altså et praktisk kalenderord. Det sier at dagen er spesiell, men du må fortsatt sjekke arbeidstid, kontrakt, tariffavtale og lokale åpningstider hvis du skal jobbe, reise eller handle.
Hva er en helligdag?
Helligdager er lovregulerte fridager med religiøs eller historisk bakgrunn, for eksempel første nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, Kristi himmelfartsdag og juledagene.
På helligdager er mange offentlige kontorer, skoler og butikker stengt. Samtidig finnes det unntak for helse, transport, servering, beredskap, turisme og andre tjenester som må være åpne.
Høytidsdag, flaggdag og vanlig fridag
1. mai og 17. mai er offentlige høytidsdager. De fungerer for mange som fridager, men de omtales ofte litt annerledes enn kirkelige helligdager. Begge markeres som røde dager i kalenderen.
Flaggdager er dager der offentlige bygg flagger, for eksempel kongefamiliens fødselsdager og viktige nasjonale merkedager. En flaggdag er ikke automatisk fridag. 7. juni og 22. juni er gode eksempler på flaggdager som normalt er vanlige arbeidsdager.
Hva betyr dette for deg i praksis?
Hvis du jobber turnus, butikk, helse, restaurant eller transport, kan du bli satt opp på arbeid også når kalenderen er rød. Da er det arbeidsavtale, arbeidsmiljøloven og eventuell tariffavtale som avgjør vilkår og tillegg.
Hvis du planlegger avtaler med UDI, politi, bank, skole, lege eller kommune, bør du sjekke røde dager først. Mange offentlige tjenester holder stengt, og frister kan påvirkes av helg og helligdag.