Praktisk guide
En praktisk guide for foreldre om gratis tannlege for barn i Norge, offentlig tannhelsetjeneste, innkalling, 19-28 år, regulering, akutt tannskade og hva du bør spørre om.
Hvem har ansvar for barnas tannhelse?
Den offentlige tannhelsetjenesten drives av fylkeskommunen. Den skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år.
Det betyr at du vanligvis ikke trenger å finne en privat tannlege til barnet for vanlige kontroller. Du skal få informasjon eller innkalling fra den offentlige tannhelsetjenesten, men tidspunkt og praksis kan variere mellom fylker.
Hva er gratis for barn?
For barn og ungdom til og med det året de fyller 18 år er det offentlige tannhelsetilbudet normalt gratis. Det kan omfatte undersøkelser, forebyggende råd, oppfølging og nødvendig behandling i den offentlige tannhelsetjenesten.
Hvis du velger privat tannlege uten avtale eller henvisning fra den offentlige tannhelsetjenesten, bør du avklare betaling på forhånd. Privat behandling kan koste penger selv om barnet ellers har rett til offentlig tannhelsetilbud.
Hva med ungdom og unge voksne?
Reglene er annerledes etter 18 år. Etter gjeldende forskrift skal ungdom og unge voksne fra det året de fyller 19 til og med det året de fyller 28, ikke betale mer enn 25 prosent av offentlige takster i den offentlige tannhelsetjenesten.
Dette gjelder ikke nødvendigvis hvis du går til privat tannlege på egen hånd. Sjekk fylkeskommunens informasjon før du bestiller time, særlig hvis du er 19-28 år og vil vite hva du faktisk må betale.
Er tannregulering gratis?
Tannregulering er et vanlig punkt der foreldre blir overrasket. Kjeveortopedisk behandling, altså regulering, følger egne regler og kan ha egen betaling eller delvis refusjon. Det er ikke det samme som vanlig gratis tannbehandling for barn.
Hvis tannlegen mener barnet bør vurderes for regulering, bør du spørre om henvisning, forventet kostnad, refusjon, egenandel og hva som skjer hvis familien flytter til et annet fylke.
Når kommer innkalling?
Barn blir vanligvis kalt inn til kontroller etter behov og alder. Helsedirektoratets retningslinjer beskriver statusundersøkelser ved bestemte aldre, men den konkrete innkallingen styres lokalt.
Hvis du nylig har flyttet til Norge eller til en ny kommune, bør du ikke bare vente. Kontakt den offentlige tannhelsetjenesten i fylket ditt og spør om barnet er registrert, hvilken klinikk dere hører til, og når dere kan forvente første time.
Hvis barnet er nytt i Norge
Ta med tidligere tannjournal hvis du har den, eller skriv ned det du vet: tidligere hull, fyllinger, tannskader, regulering, smerter, medisiner og eventuelle tannlegeopplevelser som var vanskelige.
Hvis barnet ikke snakker norsk, kan du si fra på forhånd. God kommunikasjon gjør besøket tryggere, og det er bedre å spørre om tilrettelegging tidlig enn å vente til barnet sitter i stolen.
Akutt tannskade eller smerter
Hvis barnet slår ut en tann, får sterk tannpine, hevelse, skade i munnen eller smerter som ikke kan vente, bør du kontakte tannhelsetjenesten raskt. Utenom åpningstid kan legevakt eller lokal akuttordning være riktig sted å spørre hvor dere skal henvende dere.
Ved alvorlig skade, pustevansker, store blødninger eller akutt fare for liv og helse skal du ringe 113.
Hva bør du spørre om før behandling?
Spør alltid om behandlingen gjøres i den offentlige tannhelsetjenesten, om den er gratis, om det finnes egenandel, og om dere må betale hvis dere velger privat tannlege.
Hvis du får en regning du ikke forstår, bør du kontakte klinikken før du betaler. Spør hvilken behandling regningen gjelder, hvorfor den ikke var gratis, og om barnet egentlig skulle vært behandlet gjennom offentlig tilbud.
Slik forebygger du problemer hjemme
De viktigste vanene er enkle: puss med fluortannkrem morgen og kveld, hjelp barnet med pussingen så lenge det trenger det, begrens småspising og søt drikke, og møt opp til kontroller.
Hvis barnet ofte får hull, har tannpuss som er vanskelig, bruker medisiner som påvirker munnen, eller har angst for tannlege, bør du si fra. Da kan tannhelsetjenesten vurdere tettere oppfølging og mer forebyggende hjelp.
